Generelt om funnene
På Vøyenenga og Dønski er det gjort flere oppsiktsvekkende funn som indikerer at folk har bodd her sammenhengende fra yngre steinalder, gjennom bronsealder og inn i jernalderen.
Det som skiller yngre steinalder (4000 fvt.−1800 fvt.) fra eldre steinalder (10 000 fvt.−4000 fvt.) er innføringen av jordbruk og husdyrhold. i Syd-Skandinavia skjedde denne omleggingen over lang tid, og jordbruk og husdyrhold var et tillegg til tradisjonell jakt og fiske. Dyrking av korn ble ikke utbredt før ved overgangen mot bronsealder (1800 fvt.−500 fvt.), da med bygg og hvete som de viktigste sortene. Teknologien gjennomgikk delvis store forandringer. Steinredskapene ble forbedret, og slipte redskaper ble mer vanlig.
Introduksjonen av keramikk sees på som en av de største teknologiske fremskrittene i yngre steinalder, og er en indikator på at befolkningen nå ble mer bofaste enn i eldre steinalder.
Traktbegerkulturen i Dønski- og Vøyenengaområdet har blitt undersøkt av arkeologer i flere omganger. Kulturhistorisk museum hadde utgravninger i 2004 og 2007, og det ble funnet traktebegerkeramikk. Jordmassene keramikkskårene ble funnet i ble datert til 3700 fvt. Traktbegerkulturen hørte til den første gruppen av mennesker på Østlandet. Deler av åkerlappene til denne kulturen er muligens blitt påvist på jordet ved gårdsbygningene på Vøyen. Det ble her funnet ardspor som kan være fra omkring år 3000 fvt. Dette området er dermed et av de første områdene i landet det bodde folk som kultiverte jorden.
Ardspor er striper etter bruk av ard. Ard var forløperen til plog. Den kunne være bare en kroket trestokk, senere med en hylse av jern ytterst på spissen. En plog snur jorda, det gjorde ikke en ard. For å se de gamle ardsporene, må man først fjerne matjordlaget.
Ved overgangen fra eldre til yngre steinalder lå havnivået litt under 40 meter over dagens. Havnivået falt til knappe 15 meter over dagens ved overgangen til bronsealderen 2000 år senere. Det betyr at Vøyen lå ved sjøkanten i yngre steinalder. Se kartet ovenfor (nest øverste bilde).
I yngre steinalder var temperaturen høyere enn i dag.
Område 1
Lokaliteten består av bosetnings- og dyrkingsspor, nærmere bestemt 39 stolpehull, tre ardsporområder og ti nedgravninger (kan være spesielle groper) og ett dyrkingslag. Det er flest funn nærmest tunet.
Det er en del "forstyrrelser" i området, blant annet på grunn av dreneringsgrøfter og i forbindelse med anleggelse av høyspentmast. Trolig viser funnene en blanding av eldre og nyere aktivitet.
Lokaliteten er datert til yngre steinalder (4000 fvt.−1800 fvt.).
På lokaliteten ble det kun funnet én bit av brent leire i et stolpehull.
Området ligger omkring 35−45 meter over dagens havnivå.
Område 2
Bosetningssporene omfatter 28 enkeltstrukturer. En rekke med fem store stolpehull med skoning (stolpehull der det har vært steiner omkring nederste del av stolpene) som er orientert i
østsydøst- og vestnordvest-retning preger lokaliteten. Det er omtrent tre meter mellom stolpehullene, og en parallell rekke må antas å ligge syd for disse, under Gamle Lommedalsvei.
Andre strukturer man fant på området var grøft, nedgravninger og kokegroper.
Bosetningssporene er fra jernalderen (500 fvt.−1050 evt.).
Mer om den eldste historien i Bærum: Se Rik på historie s. 4 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Bærum kommune − Månedens kulturminne
Bosetningsområder ved gårdsbebyggelsen på Vøyen
